Travel høst for Statsteatret

Travel høst for Statsteatret
1880_Stats-Stig_H_Dirdal-44
Denne høsten har Statsteatret virkelig reist rundt det ganske land, med forestillinger både i Moss, Ålesund, Fjaler, Hedalen, Hole og Nesodden. 1066 – Slaget ved Stamford Bridge har høstet enda mer høylydt jubel, lovord og applaus, og 1880 – Amerika har vist at den virkelig treffer publikum, både med Statsteatrets kjennetegn humor og enkle virkemidler, og med en dagsaktuell tematikk.

Men høsten er jo langt fra slutt!

12. og 13. november deltar Statsteatret på Mini Midi Maxi teaterfestival i Bergen, med 1066 – Slaget ved Stamford Bridge.

Deretter blir Oslo Nye Trikkestallen nok en gang forvandlet til syndens pøl Chicago med 1880 – Amerika fra 17.-20. november, før familien Salomonsen reiser vestover til Rogaland Teater fra 24.-28. november.

Vi gleder oss!

1880 er i gang!

1880 er i gang!

Prøvene på 1880 – Amerika er godt i gang. Vi har de siste ukene diskutert og improvisert for å finne formen på vår lutefiskmafiahistorie.

Skal man ha med et klesstativ i forestillingen? Mange skjebnesvangre avgjørelser tas i disse dager.

Skal man ha med et klesstativ i forestillingen? Mange skjebnesvangre avgjørelser tas i disse dager.

Vi har leid oss inn i et lokale på Grünerløkka, der det prøves og feiles over en lav sko. Vi har delt ut rollene og snakket mye om hvem de er. Denne gangen er det Per sin tur til å spille høystatus i form av far i huset og mafiabossen, Salomon.

Vi diskuterer rommet. Hva vil vi ha med, hvordan skal scenografien være? Vi ser teater for å bli inspirert og hente ideer til vår egen forestilling. Vi har også vært på en liten studietur til Gøteborg.

Mens skuespillerne er på turné i Buskerud med Den kulturelle skolesekken, har vår eminente regissør og manusforfatter Yngve fått i oppgave å skrive videre på manuset.

Vi har en helt klar tanke med denne forestillingen; vi vil få frem at vår utvandring på slutten av 1800-tallet ikke er så ulik de utfordringene mange mener vi har med innvandringen til Norge i dag; vi holdt oss mest sammen med andre nordmenn og ville helst snakke norsk. De fleste ville holde på egen kultur og religion, kle seg i norske klær og var lite interessert, dels frastøtt av det syndige vesten.

 

 

Statsteatret reiser til Amerika

Statsteatret reiser til Amerika

Vi gir deg a tilbud you can’t refuse.Vår forestilling nr fem blir en mafiøs lutefisk-historie fra syndens pøl Chicago.  

I 1880 – Amerika følger vi en norsk utvandrerfamilie i krig for lutefisk, protestantisme og norske familieverdier. Familiens høye beskytter, den lett mafiøse Salomon, fører en hard kamp på alle fronter. Det er på tide å finne fram våpnene. Det er på tide å gi noen et tilbud de ikke kan si nei til. Vil hans amerikaniserte sønn, Johannes, som velger å kalle seg John, trå støttende til? Vil hans bror, den ølglade politisjefen Otto, se en annen vei? Det lukter krutt, fisk og blod. Og i det fjerne synger en ferm dame, massemordersken fra Selbu, Belle Gunness.

1880 – Amerika har urpremiere på Tou Scene i Stavanger 24. april og kommer før du aner det til en scene nær deg.

Se hele spilleplanen her

Det grunnleggende i filmfinansiering

Alle som har produsert en uavhengig film vil fortelle deg at den vanskeligste oppgaven er å skaffe penger til å betale for produksjonen (selv om resten heller ikke er lett). Hvis du aldri har produsert en uavhengig film, er det nesten umulig å skaffe penger til den utenom en familie / familie-runde eller ved å være heldig nok til å skaffe seg åndsverk med følgende: dvs. bokrettigheter, livshistorierettigheter osv. .). Å skaffe penger er nøkkelen til enhver uavhengig film, uavhengig av din posisjon, erfaring og tidligere kreditter, og det er bare noen få måter å faktisk oppnå det på. Disse måtene er som følger:

Egenkapital

Aksjebasert finansiering er ganske enkelt å få investorer til å bidra med penger – faktiske kontanter – til produksjonen i bytte mot en eierandel i filmen og fortjenesten som kommer fra utnyttelsen av filmen. Selv om det er mange måter å strukturere denne typen avtaler på mange forskjellige måter for investorene å kuppe investeringene sine på nytt og gjøre et overskudd, dreier de seg alle om de samme spørsmålene som må besvares: (i) Hvor mye eierskap koster investoren motta for investeringen? (ii) Hvordan vil investoren kuppe investeringene sine på nytt? (iii) Hvordan vil investoren se et overskudd?

Det viktigste å huske når du handler med investorer er å være foran deg når det gjelder produksjonen. Å investere i film er et iboende risikabelt spill, spesielt med tanke på at uavhengige filmer sjelden tjener penger for sine investorer, og du må opplyse om denne risikoen, så vel som all annen investeringsrisiko, eller at du kan bli holdt ansvarlig for feilrepresentasjon og / eller brudd på andre verdipapirregler. Derfor er det viktig at du bruker pengene på å konsultere en advokat om enhver egenkapitalstruktur.

Før salg

Forhåndsavtaler er forhåndsarrangerte og utførte kontrakter gjort med distributører før filmen blir produsert, og er basert på den opplevde styrken til prosjektet som vurdert av hver distributør etter å ha gjennomgått en rekke faktorer, inkludert manuset, det vedlagte talentet og markeds strategi. Når du har inngått forhåndssalgsavtalene, er det to veier å gå: (i) kan du ta et banklån ved å bruke forhåndssalget som sikkerhet; eller (ii) motta en direkte betaling med rabatt fra distributørene selv.

Disse finansieringsstrategiene krever at filmskaperen enten må betale tilbake lånet basert på forhåndssalget eller en direkte betaling fra distributørene før han profiterer på filmen, og filmskaperen vil sannsynligvis måtte personlig garantere lånet eller forskuddsbetalingen i tilfelle filmen ikke kan være fullført. På grunn av kompleksiteten i disse forhåndsalgsavtalene, er det lurt å rådføre seg med råd før du inngår en.

Lån / gap eller brofinansiering

Mange filmskapere får lån 5000 uten kredittsjekk til filmene sine, selv om lån vanligvis bare gis når annen finansiering er på plass. Vanligvis bruker filmskapere bare lån for å fylle ut «gapet» eller som «bro» -finansiering mellom det de har skaffet seg og de totale kostnadene for filmen. Igjen vil en filmskaper sannsynligvis måtte personlig garantere et lån og sette opp filmen og tilhørende åndsverk som sikkerhet. Hvis filmen ikke tjener tilstrekkelig avkastning til å betale tilbake dette lånet, vil filmskaperen være på kroken for det totale ubetalte lånebeløpet. Et annet område for å sikre at du er beskyttet.

Skattefradrag

Som brulån kan skattekreditt være nyttig for å fylle ut gapet mellom pengene en filmskaper samler inn og budsjettet til filmen. Enkeltstater og land lar filmprodusenter subsidiere pengene brukt på produksjonen gjennom skattefordeler. Vanligvis krever dette at filmskaperen skal filme en betydelig del av produksjonen i et lokalt område, ansette et visst antall lokale besetningsansatte, leie av lokale leverandører og kjøre lønn gjennom lokale tjenester. Skattekreditter er basert på en langvarig søknadsprosess og er ofte vanskelige å anskaffe. Men avhengig av stat eller land kan fordelene være betydelige. For eksempel kan en film på 1 million dollar ende opp som faktisk koster $ 750 000. Dette betyr at filmskaperen bare trenger å heve 75% av filmens budsjett. Videre er visse kreditter salgbare, overførbare og til og med handlingsdyktige, noe som betyr at hvis filmskaperen ikke bruker hele beløpet for den tildelte kreditten, kan de selge kredittene for harde kontanter. På grunn av kompleksiteten i disse transaksjonene er det viktig som en filmskaper å vite rettighetene til skattekreditt.

Crowdfunding

Crowdfunding er et relativt nyere fenomen med mye hype. I realiteten er det dyrt å gjennomføre en full kampanje, og med mindre en filmskaper har immaterielle rettigheter med en kultfølging eller et stort tilknytning til filmen, vil de sannsynligvis ikke kunne skaffe betydelige penger via crowdfunding. Imidlertid er det en enkel måte å tappe venner og familie for små dollar donasjoner gjennom sosiale medier nettsteder som Facebook FB + 0%, twitter og Instagram for å skaffe penger til filmer. En filmskaper med 500 personer som donerer 100 dollar samler inn 50 000 dollar, noe som er en god start. Dessuten kan crowdfunding gjøres gjennom donasjoner eller egenkapital – når du bruker donasjoner, trenger ikke filmskaperen å betale tilbake pengene til giveren.

Utsatt betaling

De fleste filmskapere i den uavhengige filmverdenen må sannsynligvis utsette produsentgebyrene sine, og hvis annet talent vil gå med på å utsette gebyrene, må det skaffes mye mindre penger for å lage filmen. Problemet med denne metoden er at «risikotakerne» jobber gratis og er avhengige av filmens suksess for betaling. Gjerne en gamble, spesielt siden alle utsatte gebyrer sannsynligvis først vil bli betalt etter at lånene og investorene har samlet seg.

Enten en første gang eller erfaren filmskaper / produsent, vil du sannsynligvis måtte bruke en kombinasjon av finansieringsalternativene ovenfor for å lage en film. Under noen av alternativene ovenfor er nøkkelen å presentere en så komplett pakke som mulig med alle relevante, lovlig lufttette vedlegg, et utfylt budsjett og i det minste en erfaren person til å låne gravitas til filmen. Du kan gi finansfolk en viss forsikring om at filmen vil bli laget hvis alle disse kravene blir oppfylt.

Herlig start på 1814

Herlig start på 1814

1814 – En western fra vidda hadde urpremiere i Kautokeino i påsken og norgespremiere på Rogaland Teater 24. april. Responsen fra publikum og anmeldere har vært overveldende. Nå venter resten av landet. 

Egil Keskitalo. (Foto: Aslak Mikal Mienna)

Egil Keskitalo. (Foto: Aslak Mikal Mienna)

Etter noen uker prøvetid på Beaivvas samiske nasjonalteater i Kautokeino spilte vi to forestillinger for stinn brakke på Thon hotell under det som var verdens første samiske teaterfestival. Det var noe helt eget å spille denne forestillingen for et samisk publikum, som virkelig kjenner sin historie. Vi har jobbet hardt med å sette oss inn i teamet, men vi er selvfølgelig nybegynnere når det gjelder denne mørke delen av norgeshistorien. Heldigvis har vi med oss Egil, som gjennom prøveperioden kunne fortelle oss når vi var helt ute på vidda. Responsen på de to forestillingene i Kautokeino var rett og slett overveldende. Vi er så glade for at det samiske publikummet tok så godt imot oss, og vi har virkelig blitt gjort oppmerksomme på hvor viktig det er å fortelle denne historien.

Gode anmeldelser
Rogaland Teater er på mange måter vårt andre hjem, og vi har etterhvert fått et trofast stavangerpublikum. Vi hadde en fantastisk opplevelse i møtet med dem, og anmelderne virket også fornøyde; det ble terningkast seks i Altaposten og fem i VG, Rogalands Avis og Stavanger Aftenblad. Borghild Maaland i VG triller en femmer på terningen og skriver: «Denne lite ærbare epoken i norsk historie fortelles med saft, kraft, og bøttevis av skarp ironi av den frittstående gruppa Statsteatret.«

«Beksvart og hysterisk morsom»

"Tema er alvorlig, historien er småvill og persongalleriet mer enn en anelse koko", skriver Aftenbladet i sin anmeldelse av 1814 - En western fra vidda. (Foto: Monica Lindanger)

«Tema er alvorlig, historien er småvill og persongalleriet mer enn en anelse koko», skriver Aftenbladet i sin anmeldelse av 1814 – En western fra vidda. (Foto: Monica Lindanger)

Ifølge Leif Tore Lindø i Stavanger Aftenblad er dette «rabagaster som spiller rabagast-teater. En mørk del av den norske historien fortelles med masse cowboy-rock ‘n’ roll, noe som gjør den djupt alvorlig, nesten forstyrrende, og beksvart og hysterisk morsom på samme tid.» Stein Roger Fossmo i Rogalands Avis skriver: «Grepet med å assosiere den norske statens brutale behandling av samene med Det Nye Amerikas folkemord av indianerne er i seg selv overhodet ikke tannløst. Dessuten: Regissør Yngve Sundvor og Statsteatret pirker hardt i nordmenns med all god grunn dårlige samvittighet overfor sin egen urbefolkning. Det er en grei påminnelse, 200 år etter at Eidsvolls-mennene formet Grunnloven

Johan Mathis Gaup i ALtaposten skriver: «selv om temaet er alvorlig, så kan dette med rette kalles et «feelgood-teater» og tårene som sees hos enkelte publikummere, kommer etter et større frislipp av latter, med døra på vidt gap

 Etter disse fantastiske tilbakemeldingene gleder vi oss bare enda mer til å reise rundt i landet med dette stykket.

Se spilleplan for når vi kommer til en scene nær deg.

Prøver på vidda

Prøver på vidda

Det drar seg stadig nærmere premiere på 1814 – En western fra vidda, og Statsteatret er i skrivende stund i kjelleren på Rogaland Teater i Stavanger og tester og feiler, som vi alltid tester og feiler oss frem til en ny forestilling.

Etter over fire uker i en leilighet i Oslo, har nå den kunstneriske prosessen forflyttet seg til Vestlandet.

I vår demokratiske teaterprosess gjelder improprinsippet aksepter, ikke blokker. Man føler seg ikke alltid like lur når man kaster seg hudløs ut i en kanskje ikke ferdig uttenkt idé og blir buet av scenen. Men det er sånn Statsteatret elsker å jobbe, og det er sånn forestillingene blir skapt. Selvfølgelig med Yngves manusutkast til grunn. 90 prosent av det som blir testet ut, blir forkastet. Kill your darlings er et viktig motto.

Scenografien er i stadig utvikling. I denne forestillingen er det paller som gjelder, nærmere bestemt 25 europaller, som blant annet skal bli en bar.

For alle westerner med respekt for seg selv har en bar med skulende og lettere nervøse gjester.

Herr Pedersen er tidligere same, men prøver å kvitte seg med den identiteten. Derfor hårfargen. Skuespiller Kim synes det er helt topp å ha hår igjen.

Herr Pedersen er tidligere same, men prøver å kvitte seg med den identiteten. Derfor hårfargen. Skuespiller Kim synes det er helt topp å ha hår igjen.

Rekvisitter og kostymer skal også på plass. En vaskeekte cowboy-butikk på Jæren får snart besøk av en gjeng malplasserte byfolk på jakt etter hatter og chaps. Indianerutstyr må vi selvfølgelig også ha, for dette er jo tross alt en cowboy-indianer-forestilling. Men grunnkostymet er alltid dress. Vi har tro på antydningens kunst, så Egil må kanskje ta til takke med en fjær i hatten.

Om fire uker, etter en svipptur innom Narvik og Bergen for å spille 1066 – Slaget ved Stamford bridge og 1537 – Dansketid, reiser vi til Kautokeino og Det Samiske Nasjonalteatret Beaivvas. Der skal vi legge siste hånd på verket, før vår fjerde forestilling 1814 – En western fra vidda er klar for urpremiere på Isteatret i Kautokeino 16. april.

 

Velkommen til vidda

Velkommen til vidda
Leseprøve hos Gard på Nesodden med Kim, Yngve, Cato, Per og Egil (med sitt åndelige nærvær).

Leseprøve hos Gard på Nesodden med Kim, Yngve, Cato, Per og Egil (med sitt åndelige nærvær).

I januar begynner prøvene på neste episode i Statsteatrets norgeshistorie, 1814 – En western fra vidda. Det er i år 200 år siden grunnloven ble undertegnet på Eidsvold. Men dette er samenes historie.

1814 har hendt, og vi er mer eller mindre herrer i eget hus. Etter at danskene har styrt sjappa i århundrer, står vi der trygt på ustø bein. Fra Lindesnes i sør til, – ja, der har vi det; Finmarken, denne endeløse prærien, med all sin råskap og hedenskap. Med alle disse innfødte, ville lappene som står i veien for fremskrittet og vår nasjon. Heldigvis hadde vi en solid kontingent barske, kjekke cowboys som visste å håndtere den slags indianere.

”What happens on Vidda, stays on Vidda”

De faste skuespillerne Cato Skimten Storengen, Kim Sørensen, Gard B. Eidsvold og Per Kjerstad er med. I tillegg har vi fått med Egil Keskitalo fra Beaivváš Sámi Našunálateáhter, og det er vi veldig glade for. Regi og manusarbeid blir også denne gang ved vår eminente regissør Yngve Sundvor. Prosjektet skjer i samarbeid med Rogaland Teater og Beaivváš Sámi Našunálateáhter

16. april blir det urpremiere  i Kautokeino. Deretter går turen til Stavanger og Rogaland Teater. I mai blir det turné i Troms og Finnmark. Denne måneden skal vi også til Det Norske Teatret i Oslo og Sekkefabrikken kulturhus på Slemmestad. Det blir tradisjonen tro også denne gang låveteater på Piltingsrud Gard i Valdres i sommer.

1537 – Dansketid

1537 - Dansketid

Da har vi hatt premiere på vår nye «kærlighedshistorie», 1537 – Dansketid. Velkommen til en tid da nasjonalfølelsen enda ikke var oppfunnet.Velkommen til en reise i religion, rikdom, språk, sex og slaveri. Vi møter en mystisk dansk teatertrupp på sin vei mellom norske fjorder for å frelse frosne sjeler fra katolsk undergang. Luther er den nye vinen. 24. og 25. mai spiller vi på KulturHuset i  Tromsø, 30. mai kommer vi til Sekkefabrikken i Slemmestad, 30. juli – 1. august er vi på Gamle Ormelet på Tjøme og 29. og 30. juni spiller vi på Piltingsrud gard i Valdres.

 

Les mer om 1537 – Dansketid her.

Ny nettside

Ny nettside
Velkommen til vår nye nettside. Her kan du lese om Statsteatret, vårt historiske prosjekt og forestillingene våre. Du kan se hvor og når vi spiller og bestille billetter. Vi tar gjerne imot innspill og spørsmål fra deg.