I april hadde Statsteatret premiere på sin sjette forestilling i prosjektet om å rettskrive Norgeshistorien, 1930 – Diktatoren, til fantastisk mottakelse hos publikum og strålende kritikker både i lokal og nasjonal presse.

“Det er en formidabel framføring fra et kollektiv som ikke bare gjør sitt beste […], men som strekker seg slik at de egentlig gjør det bedre enn de kan. Slikt er det alltid godt å oppleve”, skrev Engwall Pahr-Iversen i Dagsavisen og ga forestillingen terningkast 6.

Mona Levin i Aftenposten mente at manuset var “konsist ustyrtelig morsomt og nettopp derfor historisk betydningsfullt” og trekker frem at “Per Kjerstad briljerer i en rekke roller” og at “Skimten Storengen har burlesk troverdighet og mesterlig timing.”

Både Dagbladet og Stavanger Aftenblad ga forestillingen terningkast 5 og kalte det både “en glitrende idé, strålende teater” og “effektiv skamløs manipulasjon”.

Vi gleder oss til å spille forestillingen rundt om i hele Norge fremover!

Skuespillerne ved Den Gyllene Høne er snart premiereklare. Så snart de har lært seg replikkene. (Foto: Stig Håvard Dirdal)

Om et par dager braker det løs!

I Statsteatrets sjette episode dedikert rettskrivningen av Norgeshistorien er det 1930-åra som er i fokus. Det handler om mellomkrigstiden, og teater- og cabaretruppen “Den Gyllene Høne”. De går på en skikkelig økonomisk smell og ser konkursen i hvitøyet. Inn fra venstre kommer rikmannsdatteren Helga Henriksen med et forslag om å fremføre en hyllest til det politiske stjerneskuddet Quisling. 1930 – Diktatoren følger truppen på en noe broket vei frem mot premieren.

“Demokrati er vakkert i teorien; i praksis er det en feilslutning.”
Benito Mussolini.

1930 – Diktatoren har premiere på Rogaland Teater 15. april og spilles der til og med 22. april. Deretter bærer det ut på turné i Nordland i regi av vår samarbeidspartner Nordland Teater. 10. mai blir det Oslo-premiere hos vårt tredje samarbeidsteater Oslo Nye Trikkestallen, før vi tar sommerferie under midnattsolen på Festspillene i Nord-Norge.

I dag starter Statsteatret en ny turnérunde med “1814 – En western fra vidda” i Nord-Norge i samarbeid med Beaivváš Sámi Našunálateáhter og Den Kulturelle Skolesekken. I løpet av den neste uka spiller vi skoleforestillinger i Kirkenes, Tana, Karasjok og Alta, i tillegg til åpne kveldsforestillinger i Kirkenes, Alta og Kautokeino.

Og 10. januar runder vi av perioden i nord med “1880 – Amerika” på Kulturhuset i Tromsø.

Så da er det bare å finne frem korrekturlakken og ta vekk alle andre avtaler i filofaxen denne uka!

Foto: Aslak Mikal Mienna

Men høsten er jo langt fra slutt!

12. og 13. november deltar Statsteatret på Mini Midi Maxi teaterfestival i Bergen, med 1066 – Slaget ved Stamford Bridge.

Deretter blir Oslo Nye Trikkestallen nok en gang forvandlet til syndens pøl Chicago med 1880 – Amerika fra 17.-20. november, før familien Salomonsen reiser vestover til Rogaland Teater fra 24.-28. november.

Vi gleder oss!

Prøvene på 1880 – Amerika er godt i gang. Vi har de siste ukene diskutert og improvisert for å finne formen på vår lutefiskmafiahistorie.

Skal man ha med et klesstativ i forestillingen? Mange skjebnesvangre avgjørelser tas i disse dager.

Vi har leid oss inn i et lokale på Grünerløkka, der det prøves og feiles over en lav sko. Vi har delt ut rollene og snakket mye om hvem de er. Denne gangen er det Per sin tur til å spille høystatus i form av far i huset og mafiabossen, Salomon.

Vi diskuterer rommet. Hva vil vi ha med, hvordan skal scenografien være? Vi ser teater for å bli inspirert og hente ideer til vår egen forestilling. Vi har også vært på en liten studietur til Gøteborg.

Mens skuespillerne er på turné i Buskerud med Den kulturelle skolesekken, har vår eminente regissør og manusforfatter Yngve fått i oppgave å skrive videre på manuset.

Vi har en helt klar tanke med denne forestillingen; vi vil få frem at vår utvandring på slutten av 1800-tallet ikke er så ulik de utfordringene mange mener vi har med innvandringen til Norge i dag; vi holdt oss mest sammen med andre nordmenn og ville helst snakke norsk. De fleste ville holde på egen kultur og religion, kle seg i norske klær og var lite interessert, dels frastøtt av det syndige vesten.

Vi gir deg a tilbud you can’t refuse.Vår forestilling nr fem blir en mafiøs lutefisk-historie fra syndens pøl Chicago.  

I 1880 – Amerika følger vi en norsk utvandrerfamilie i krig for lutefisk, protestantisme og norske familieverdier. Familiens høye beskytter, den lett mafiøse Salomon, fører en hard kamp på alle fronter. Det er på tide å finne fram våpnene. Det er på tide å gi noen et tilbud de ikke kan si nei til. Vil hans amerikaniserte sønn, Johannes, som velger å kalle seg John, trå støttende til? Vil hans bror, den ølglade politisjefen Otto, se en annen vei? Det lukter krutt, fisk og blod. Og i det fjerne synger en ferm dame, massemordersken fra Selbu, Belle Gunness.

1880 – Amerika har urpremiere på Tou Scene i Stavanger 24. april og kommer før du aner det til en scene nær deg.

Se hele spilleplanen her

1814 – En western fra vidda hadde urpremiere i Kautokeino i påsken og norgespremiere på Rogaland Teater 24. april. Responsen fra publikum og anmeldere har vært overveldende. Nå venter resten av landet. 

Egil Keskitalo. (Foto: Aslak Mikal Mienna)

Etter noen uker prøvetid på Beaivvas samiske nasjonalteater i Kautokeino spilte vi to forestillinger for stinn brakke på Thon hotell under det som var verdens første samiske teaterfestival. Det var noe helt eget å spille denne forestillingen for et samisk publikum, som virkelig kjenner sin historie. Vi har jobbet hardt med å sette oss inn i teamet, men vi er selvfølgelig nybegynnere når det gjelder denne mørke delen av norgeshistorien. Heldigvis har vi med oss Egil, som gjennom prøveperioden kunne fortelle oss når vi var helt ute på vidda. Responsen på de to forestillingene i Kautokeino var rett og slett overveldende. Vi er så glade for at det samiske publikummet tok så godt imot oss, og vi har virkelig blitt gjort oppmerksomme på hvor viktig det er å fortelle denne historien.

Gode anmeldelser
Rogaland Teater er på mange måter vårt andre hjem, og vi har etterhvert fått et trofast stavangerpublikum. Vi hadde en fantastisk opplevelse i møtet med dem, og anmelderne virket også fornøyde; det ble terningkast seks i Altaposten og fem i VG, Rogalands Avis og Stavanger Aftenblad. Borghild Maaland i VG triller en femmer på terningen og skriver: “Denne lite ærbare epoken i norsk historie fortelles med saft, kraft, og bøttevis av skarp ironi av den frittstående gruppa Statsteatret.“

“Beksvart og hysterisk morsom”

“Tema er alvorlig, historien er småvill og persongalleriet mer enn en anelse koko”, skriver Aftenbladet i sin anmeldelse av 1814 – En western fra vidda. (Foto: Monica Lindanger)

Ifølge Leif Tore Lindø i Stavanger Aftenblad er dette “rabagaster som spiller rabagast-teater. En mørk del av den norske historien fortelles med masse cowboy-rock ‘n’ roll, noe som gjør den djupt alvorlig, nesten forstyrrende, og beksvart og hysterisk morsom på samme tid.” Stein Roger Fossmo i Rogalands Avis skriver: “Grepet med å assosiere den norske statens brutale behandling av samene med Det Nye Amerikas folkemord av indianerne er i seg selv overhodet ikke tannløst. Dessuten: Regissør Yngve Sundvor og Statsteatret pirker hardt i nordmenns med all god grunn dårlige samvittighet overfor sin egen urbefolkning. Det er en grei påminnelse, 200 år etter at Eidsvolls-mennene formet Grunnloven.”

Johan Mathis Gaup i ALtaposten skriver: “selv om temaet er alvorlig, så kan dette med rette kalles et «feelgood-teater» og tårene som sees hos enkelte publikummere, kommer etter et større frislipp av latter, med døra på vidt gap.”

 Etter disse fantastiske tilbakemeldingene gleder vi oss bare enda mer til å reise rundt i landet med dette stykket.

Se spilleplan for når vi kommer til en scene nær deg.

Det drar seg stadig nærmere premiere på 1814 – En western fra vidda, og Statsteatret er i skrivende stund i kjelleren på Rogaland Teater i Stavanger og tester og feiler, som vi alltid tester og feiler oss frem til en ny forestilling.

Etter over fire uker i en leilighet i Oslo, har nå den kunstneriske prosessen forflyttet seg til Vestlandet.

I vår demokratiske teaterprosess gjelder improprinsippet aksepter, ikke blokker. Man føler seg ikke alltid like lur når man kaster seg hudløs ut i en kanskje ikke ferdig uttenkt idé og blir buet av scenen. Men det er sånn Statsteatret elsker å jobbe, og det er sånn forestillingene blir skapt. Selvfølgelig med Yngves manusutkast til grunn. 90 prosent av det som blir testet ut, blir forkastet. Kill your darlings er et viktig motto.

Scenografien er i stadig utvikling. I denne forestillingen er det paller som gjelder, nærmere bestemt 25 europaller, som blant annet skal bli en bar.

For alle westerner med respekt for seg selv har en bar med skulende og lettere nervøse gjester.

Herr Pedersen er tidligere same, men prøver å kvitte seg med den identiteten. Derfor hårfargen. Skuespiller Kim synes det er helt topp å ha hår igjen.

Rekvisitter og kostymer skal også på plass. En vaskeekte cowboy-butikk på Jæren får snart besøk av en gjeng malplasserte byfolk på jakt etter hatter og chaps. Indianerutstyr må vi selvfølgelig også ha, for dette er jo tross alt en cowboy-indianer-forestilling. Men grunnkostymet er alltid dress. Vi har tro på antydningens kunst, så Egil må kanskje ta til takke med en fjær i hatten.

Om fire uker, etter en svipptur innom Narvik og Bergen for å spille 1066 – Slaget ved Stamford bridge og 1537 – Dansketid, reiser vi til Kautokeino og Det Samiske Nasjonalteatret Beaivvas. Der skal vi legge siste hånd på verket, før vår fjerde forestilling 1814 – En western fra vidda er klar for urpremiere på Isteatret i Kautokeino 16. april.