KJÆRE PUBLIKUM, TAKK FOR LAGET!
1000 år har gått, og saman har vi tenkt tankar om det å vera nordmann til ulike tider. Mykje har vi lært av historia, men viktigare er kanhende det vi har lært om historie.
Skalden Tjodolv seier i 1066:
Historien den skrives liksom hele tiden. Den er en elv. Den lar seg ikke stanse. Lytter du på elven der den kaster seg utfor og blir en foss, så hører du en ting. Lytter du der elva krongler seg klukkende av gårde over småstein, så hører du en helt annen ting. Det er den samme historien, den samme elva, men vannet er hele tiden nytt, og det hviskes og brøles om hverandre.
Kan man fange ei rennande elv?
Kanhende kan vi ikkje fange denne rennande elva, men dess fleire som prøver, dess betre. Også dei som har eit ana syn på saka.
For historia blir ikkje sannare av å nekte nokon å ytre seg, eller kvitte seg
med det som ikkje høver i tida.
Eller som Brage seier i 2066..
Ein skal passe seg for å brenne saker.
For i morgon kan det være ein annan som held fyrstikkeska.
Og snipp snapp snute, så er historia ute. Og alt vi har att er mytar og sagn,
og alt vi veit er at ingenting er sikkert. Og når ingenting er sikkert, er ingenting sant. Og når ingenting er sant, kan du aldri vera trygg. Og når du aldri er trygg,
kan du heller aldri vera fri.
Alt godt, Yngve Sundvor